Utskriftsprosesser

I dag finnes det en rekke forskjellige utskriftsprosesser. Fra offsettrykk til digitaltrykk til boktrykk eller 3D-utskrift - det er mulig å skrive ut på en lang rekke materialer, fra det minste gratulasjonskortet på papir til et banner for utendørsreklame eller til og med en 3D-modell. Ikke alle utskriftsprosesser er egnet for best mulig utskriftsresultat. I dette blogginnlegget får du vite hvilke ulike trykkeprosesser som generelt finnes, hvordan de fungerer og hvilken bruk de egner seg til.

Det grunnleggende: Hva er utskriftsprosesser?

Trykk- eller utskriftsteknologi er en prosess der trykksverte overføres til et trykkmateriale. Blant trykkeprosessene kan det skilles mellom analoge og digitale prosesser. I førstnevnte kreves en solid trykkform for å overføre trykksverten til mediet som skal trykkes. Dette er ikke nødvendig med den digitale trykkeprosessen, her sendes trykkinformasjonen elektronisk eller digitalt til trykkeriet.

De fire hovedtrykkprosessene i henhold til DIN 16500

DIN 16500-standarden skiller mellom følgende fire hovedtrykkprosesser: reliefftrykk, dyptrykk, gjennomtrykk og planografisk trykk. I tillegg kommer digital utskriftsteknologi. Trykkprosessene var forskjellige i overflatestrukturen til trykkformene og den tilhørende formen for blekkoverføring. Det skilles også mellom type overføring (direkte versus indirekte) og produksjon av trykkformene (kjemiske, manuelle, elektrostatiske).

1. Høytrykk

Boktrykk er en av de analoge trykkeprosessene. Den ble opprinnelig oppfunnet av Johannes Gutenberg i 1450, noe som gjør den til den eldste trykkeprosessen. Stempeltrykk var imidlertid allerede kjent som en form for boktrykk i antikken. Bokpressen med bevegelig metalltype som Gutenberg utviklet revolusjonerte moderne boktrykk og markerte begynnelsen på trykkeribransjen. Opprinnelig innebar boktrykk å trykke hele tekstlinjer direkte på det trykte objektet, men i dag er denne komplekse prosessen erstattet av digitaltrykk eller offsettrykk.

Ved høytrykkstrykk er trykkelementene både haptiske og optisk løftet fra trykkformen, hvor områdene som skal trykkes er høyere enn områdene som ikke skal trykkes. Dette betyr at områdene som skal skrives ut heves, mens de ikke-utskrivende områdene er forsenket. Boktrykk er en direkte trykkprosess, som betyr at blekket overføres fra de blekkete trykkelementene, som er speilvendt, direkte til trykkmaterialet uten noe mellomtrinn. Trykkskjemaet kan være sammensatt av enkeltbokstaver, i form av klisjeer eller en kombinasjon av begge. Av tid, plass og økonomiske årsaker, som er relativt høye for boktrykk, brukes trykkprosessen kun av enkelttrykkerier til kommersielle formål. Han er særlig representert på de kunstneriske områdene i form av linosnitt og tresnitt. Resultatet av boktrykk er vanligvis preget av en sammenklemt kant og et litt hevet trykkbilde på baksiden av trykkmaterialet. Prosessen brukes også i videre bearbeiding for preging, perforering og stansing.

1.1 Det fleksografiske trykket

Flexografisk trykk er en videreutvikling av boktrykk og er en roterende trykkprosess. Den kan brukes på en rekke måter på grunn av den fleksible trykkformen, som er laget av gummi eller en fotopolymer. Flexografisk trykk er også mer elastisk og krever mindre kontakttrykk enn boktrykk. Det spesielle med fleksografisk trykk er at det er den eneste trykkeprosessen som kan kompensere for konsentrisitets- og tykkelsesvariasjoner i trykkmaterialet takket være den fleksible trykkformen. Følgelig kan alt fra tynne filmer til alle typer papir og papp til grove og fleksible materialer samt tekstilstoffer trykkes, noe som sikrer et rent halvtonetrykk.

2. Dyptrykk

Dyptrykk er også en av de eldste trykkeprosessene; dens opprinnelse går tilbake til 1800-tallet og kan finnes i kobbergraveringsteknikken. Ved dyptrykk som direkte trykkprosess er områdene som skal trykkes, som også kalles celler, innfelt i trykkformen/metallplaten, i motsetning til boktrykk. Cellene dannes ved gravering, etsing eller laser. Hele utskriftsformen blir deretter blekket og det ikke-forsenkede området presses fri for blekk igjen. En nal, det vil si en metallstrimmel, brukes til dette, og derfor er dyptrykk også kjent som naltrykk. Trykksverten forblir kun i cellene og overføres direkte til den trykte gjenstanden ved kontakttrykket med to sylindre (trykkform og trykksylinder).

Trykkede produkter som ble produsert ved hjelp av dyptrykksprosessen kan gjenkjennes på det hevede området på baksiden av papiret. Økningen er et resultat av trykk inn i det fuktige papiret, som skaper en platekant, som igjen presses inn i papiret. Utskriftene må da tørke i en viss tid, noe som får dem til å krympe litt. Dette fører noen ganger til måleforskjeller på én til to prosent.

Dyptrykkprosessen brukes fortrinnsvis i industrisektoren da den er egnet for å produsere store opplag. Opptil 60 000 utskrifter kan produseres i løpet av en time ved å bruke nal dyptrykk eller rotasjonstrykk. Ved disse trykkeprosessene trykkes sylinder mot sylinder, noe som betyr at trykkformene ikke er laget av plater.

2.1 Blokktrykk

Putetrykk er en spesiell form for dyptrykksprosess og har eksistert siden 1968. Det er også kjent som indirekte dyptrykk. Som med den opprinnelige prosessen, fylles blekk i et forsenket utskriftsskjema og presses deretter av. Blekket blir deretter plukket opp av en fleksibel pute laget av silikongummi og påført utskriftsmaterialet nesten uten tap.

Blokktrykk har flere fordeler. Den egner seg også for utskrift på ikke-plane objekter, og de trykte bildene kan også utformes med høy detaljnivå. Putetrykk brukes hovedsakelig som en utskriftsprosess i reklamebransjen, for utskrift på leker eller i medisinsk sektor som for sprøyter. Den brukes også i bilindustrien eller ved trykking av tallerkener. Trykkeprosessen er lønnsom for opplag på 1 000 stykker, men opplag på 6 000 til 3 000 000 stykker er også mulig. En tampong må imidlertid skiftes hver 100.000.

3. Gjennomskrift

Utskrift er en universell utskriftsprosess. Fargen påføres det trykte objektet gjennom utsparinger i en skjerm eller tekstilstoff. For dette formålet strekkes en sil eller tekstilstoff inn i en ramme. En såkalt gummisqueegee (elastomer) presser malingen mot fordypningen. Hvis enkelte områder ikke skal skrives ut, dekkes de med en sjablong. Fordelen med print-through-utskrift er at teknikken er uavhengig av det trykte objektets beskaffenhet. Fargeresultatet avhenger av stoffets struktur, finhet og elastisitet. Dette gjør det mulig å skrive ut på et bredt utvalg av trykte objekter.

Gjennomtrykk brukes først og fremst til å trykke på plast, trykkfølsomme eller stive gjenstander, for eksempel flasker. Men reklamebannere, klistremerker, vesker eller tallerkener samt tekstiler kan også trykkes.

3.1 Silketrykk

Silketrykk er en spesiell form for trykking og brukes spesielt til gjenstander som er vanskelige å trykke. Trykksverten presses gjennom et finmasket stoff på den trykte gjenstanden ved hjelp av en gumminal. Områder som ikke skal trykkes dekkes med en sjablong og dermed gjøres ugjennomtrengelige for blekk. Silketrykk brukes hovedsakelig i tekstiltrykk og skilttrykk. Tre, keramikk, glass, metall og tekstiler kan trykkes.

4. Flat utskrift

Det spesielle med flat utskrift er at både områdene som skal skrives ut og områdene som ikke skal trykkes er på nesten samme nivå, så det er ingen høydeforskjell. Planografisk trykk er basert på steintrykkprosessen (direkte trykkprosess) og har utviklet seg til en indirekte trykkprosess. Den planografiske utskriftsprosessen er basert på frastøtningsprinsippet for vann og fett, som brukes til blekkoverføring. Trykkblokken/blekkbæreren er kjemisk forbehandlet - den fete blekken fester seg til fete overflater, men avstøtes på vannholdige overflater. En sylinder strukket på et gummiteppe overfører områdene som skal trykkes indirekte til den trykte gjenstanden. Flat utskrift tillater bruk av flere farger og også dobbeltsidig utskrift i én utskriftsprosess.

4.1 Offsettrykket

Offsettrykk som en planografisk trykkprosess er nå den mest utbredte over hele verden. Trykkplaten strukket på en sylinder kommer ikke i kontakt med trykksubstratet. I stedet blir blekket først overført til trykksylinderen og derfra til trykkmaterialet. Tilsvarende maskiner for offsettrykk finnes som arkmatingsmaskiner og webmaskiner (heatset eller coldset).

5. Digitaltrykk

Digitaltrykk har erobret markedet siden 1990, noe som ikke er overraskende siden det knapt er noen konkurranse, spesielt for små opplag. Digital utskrift krever ikke en fysisk solid trykkkropp som blekket påføres, noe som eliminerer behovet for forberedende arbeid og fasiliteter. Følgelig er det mulig å produsere selv de minste opplagene av ett eksemplar ved hjelp av digital trykking med liten innsats.

5.1 Laserutskriftsprosessen

Laserutskrift er en form for digital utskrift og kalles også elektrofotografisk utskriftsprosess. Skal det lages en kopi, utlades en elektrisk negativt ladet rulle delvis ved påvirkning av lys (laser eller LED). Den positivt ladede toneren, det vil si støvfint pulver, trekkes deretter til den gjenværende ladningen og trekkes på papir som også er elektrisk ladet. Pulveret eller de mikroskopisk små pigmentene som er belagt i plast, smeltes og presses ved hjelp av varme og trykk og fikseres på denne måten.

5.2 Inkjet-utskriften/injeksjonsutskriften

Blekkskriving påfører små dråper blekk på papiret. Dette kan oppnås enten ved å varme eller påføre en spenning til keramiske piezokrystaller. Imidlertid er fargene som brukes i CMYK-spekteret vanligvis ikke vanntette eller lysfaste.

print24 – vi trykker ønsket objekt

Hos print24 har du mulighet til å få produsert et bredt utvalg av trykksaker. Vi tilbyr utskrift på en rekke trykkprodukter som etiketter, brosjyrer, bøker, flyers eller slipcovers samt mye mer. Du kan også få din reklameteknologi trykt av oss, fra bakgrunnsbelysningsfolier til strandflagg til roll-ups og utstillingsvegger. Enten det er stort format, cateringprodukter, fotoprodukter eller tekstiltrykk – finn ut om dine nesten ubegrensede muligheter på siden vår!