Fotopapir

I motsetning til andre er fotopapir en spesiell type papir. Som regel er den tykkere og fargene har mer lysstyrke, glans og livlighet. Du trenger også en skriver av høy kvalitet som kan skrive ut på papirtypen samt oppnå fargeintensiteten.

Du kan finne ut nøyaktig hvilke egenskaper fotopapir har, hvilke typer det finnes og skrivertyper som passer, samt alt annet du bør vite om papirtypen hos print24!

Hva er fotopapir – det grunnleggende

Fotopapir er et bildetrykkpapir som har et spesielt belegg. Dette belegget eller bindemiddelpåføringen/malingen består av kaolin, kritt, kasein eller plastdispersjon. Spesialbehandlingen av fotopapiret gjør det mer smidig, stabilt og jevnere enn vanlig papir. Det betyr også at trykksverten ikke absorberes med en gang, noe som gir høy utskriftskvalitet. Skriverens blekk blør ikke, og det produseres sylskarpe bilder med rike farger.

Generelt kan fire typer papir skilles: porøst, støpt belagt, mikroporøst og svellbart, selv om bare to av de ovennevnte er egnet for fotoutskrift. Svært ofte skrives selvutskrivende bilder på svellbare eller mikroporøse papirbelegg. Blekket er adsorbert, noe som betyr at det avsettes mellom to lag på overflaten i stedet for å trenge inn i det indre (absorpsjon). Vanlig papir som offsetpapir har vanligvis ingen barriere mellom belegget og bakpapiret, så blekket absorberes direkte av basislaget (understreking). Hvis det kommer for mye blekk på laget, begynner papiret å krølle seg. Det kan også skje at det renner (blødning). Dette forhindres med fotopapir fordi det har vanntette barrierer på begge sider, det vil si PE-filmer (polyetylenlag), som holder bakpapiret tørt. PE-filmene gir også fotopapiret ekstra støtte.

Det er forskjeller i absorpsjon av blekk mellom mikroporøse og svellbare papirtyper. Svellebelegg kan bestå av blant annet gelatin men også polymerer, de er vannløselige og vannfølsomme. Laget absorberer blekkvæsken og får den til å svelle. Væsken tørker så, men bare vannet fordamper og fargestoffene blir igjen. Volumet på papiroverflaten minker igjen. Svelletiden tar lengre tid enn med mikroporøst fotopapir. Det er viktig å vite at så lenge overflaten på fotopapiret fortsatt er hoven, er det fortsatt veldig følsomt og kan derfor lett bli ripet opp eller få blåmerker. Det er også en relativ intoleranse for pigmentblekk i svellbart fotopapir. Imidlertid er det egnet for fargeblekk fordi fargestoffet er oppløst i dem. Fordelen med kildepapir er derimot at fargestoffene er innelukket i polymermatrisen. Dette betyr at oksidative gasser, som ozon, knapt har noen angrepsoverflate.

Situasjonen er annerledes med fotopapir med mikroporøse belegg. En type silikabelegg (silika) påføres også PE-filmen. Dette fører til at blekket trekkes dypt inn i laget ved kapillærvirkning. Det avsettes på silikakomponentene, som er formet som glassperler. Dette betyr at overflaten på fotopapiret umiddelbart føles tørr og er ganske ufølsom for berøring. Likevel bør en viss tørrperiode opprettholdes slik at vannet lett kan fordampe. Hvis fotopapiret legges bak glass umiddelbart etter utskrift, kan det observeres at fargene går inn i hverandre. Dette fordi det i tillegg til blekket også trenger gasser inn i fotopapiret, noe som gjør at blekkmolekylene er mindre beskyttet. Klarheten til belegget resulterer i en meget høy fargeglans.

Oppsummert er svellbart eller mikroporøst papir egnet for fotoutskrift. Basen som følger med sikrer tilstrekkelig stabilitet, og temperatur og luftkvalitet har heller ingen innflytelse på papirets oppførsel under normale omstendigheter. Siden svellbart fotopapir noen ganger ikke lenger kan absorbere blekk når luftfuktigheten er under 20 prosent, ikke er kompatibelt med alle typer blekk og krever lengre tørketid, foretrekkes ofte mikroporøst papir for fotoutskrift.

De forskjellige beleggene av fotopapir

I utgangspunktet er fotopapir tilgjengelig i matt, halvblank og blank.

Overflaten på matt fotopapir består av et uordnet relieff og er derfor ujevn. Dette betyr at lyset reflekteres over et større vinkelområde og ikke konsentreres på ett sted. Dette skaper den subjektive oppfatningen at matt fotopapir har mindre lysstyrke. Legger du imidlertid glanset og matt fotopapir ved siden av hverandre under samme lysforhold, kan de knapt skilles fra hverandre. Først når lyskilden beveger seg bort fører lysforholdene til en jevn reduksjon i fargemetning og kontrast. Matt fotopapir ser imidlertid veldig bra ut fra forskjellige perspektiver, mens glanset papir viser sterke refleksjoner.

Glanset fotopapir har en jevn overflate og skarpe refleksjoner. Dette gjør at bildene fremstår mer fargerike og detaljerte. Avhengig av papirtypen reflekteres lyset sterkere. Derfor finnes også glansede papirer. Ulempen med disse fotopapirene er at det høye refleksjonsnivået kan føre til at bildene falmer, noe som også gjør dem mindre egnet for utstillinger. I tillegg kan fingeravtrykk forbli permanent på glanset fotopapir.

Halvmatt papir ligner i egenskaper på glanset fotopapir. Den gjengir fargen utmerket, samt fargefinesser. I motsetning til glanset fotopapir er det knapt noen refleksjoner på overflaten, noe som gjør den egnet for utstillinger.

For bilder av lavere kvalitet og høyere piksler anbefales bruk av matt og sidematt fotopapir, siden uskarphet er mindre merkbar.

I tillegg til disse vanlige typene, finnes det også noen mindre vanlige papirtyper. Metallisk fotopapir, for eksempel, er et spesialpapir som viser farger spesielt levende. Bildene har også ekstremt høy glans. Alt dette skaper veldig gode effekter, derfor bør du være oppmerksom på valg av motiv. Silkegitter er en annen type papir og brukes fortrinnsvis til portretter, og det er derfor det noen ganger kalles "portrettpapir". Den har en veldig elegant og silkeaktig glans samt en fast struktur. Strukturen er hovedgrunnen til at fotografer foretrekker å bruke dette fotopapiret når de tar portretter.

Vekten av fotopapir

I tillegg til de forskjellige beleggene, skiller fotopapir seg fra vanlig papir først og fremst i tykkelse, vekt eller tykkelse. Det er tykkere, ligner på kartongpapir. Yttervekten (vekt per kvadratmeter) på svellbart papir er mellom 120 og 300 g/m², mens det for mikroporøst fotopapir er 170 til 300 g/m². Til sammenligning har kopipapir en gramvekt på ca 80 g/m². Avhengig av hvilken gramvekt du velger, kan en vanlig fotoskriver, blekkskriver eller laserskriver fortsatt skrive ut på fotopapiret. Men jo tyngre fotopapiret er, desto vanskeligere vil det være å skrive ut, det kan være slipemerker og noen skrivere vil ikke engang mate papiret. Før du kjøper fotopapir, er det derfor lurt å sjekke maksimalt mulig gramvekt på arket for skriveren din og om nødvendig bruke tynnere fotopapir.

For skrivere finnes det klassiske fotopapiret i A4, men mindre formater finnes også. Det finnes også spesialfotopapir som kan skrives ut på begge sider. Ikke bare en, men begge overflater er belagt. Denne formen for utskrift kalles også tosidig utskrift.

Riktig fotopapir for vellykket bruk

Som det nå har vist seg, finnes det ikke et enkelt fotopapir som passer for alle bruksområder. Faktisk er det noen få forskjellige papirer som er laget for et bestemt formål. Det er derfor lurt å tenke på forhånd hvilken utskrift som skal lages og hva bildet skal brukes til.

Det eldste fotografiske papiret kalles trolig barytapapir og ble utviklet i 1866 av Martinez-Sanchez og J. Laurant i Madrid som en base for lysfølsomme emulsjoner. Den er ideell for sort/hvitt-trykk og består av høykvalitets råpapir, som igjen består av cellulose med bindemidler og fyllstoffer. For å produsere hvitt fotopapir tilsettes et optisk blekemiddel til celluloseblandingen, mens papirtoner som pusseskinn eller elfenben får ekstra fargestoffer. Baryta-papir er relativt dyrt og svært vanskelig å behandle og bør derfor kun brukes til svart-hvitt-utskrifter.

Den neste typen er PE-papir, et fotopapir som er omgitt på begge sider med et plastbelegg laget av polyetylen. Selve overflaten består av et polymerlag, som hindrer fargene i å flekke umiddelbart etter utskrift og holder dem på plass. Dette betyr at fotografier på PE-papir er av høy kvalitet og er fargeekte. Den eneste ulempen er at utskrift tar mye tid.

Nanokeramisk fotopapir har også et plastbelegg som dekker begge sider. Det som er annerledes er at den har et nanokeramisk lag i stedet for et polymerlag. Denne har svært porøse egenskaper og lar derfor malingen passere direkte og får den til å tørke. Fotoutskriften er av enestående kvalitet og overflaten er fullstendig vanntett, noe som er en stor fordel. En ulempe er imidlertid at overflaten også er ugjennomtrengelig for luft, slik at fargene kan falme og kvaliteten kan bli påvirket dersom fotografiet brukes ofte. Det nanokeramiske fotopapiret egner seg derfor for innramming i en bilderamme.

Blekkskriverpapir er en annen type papir som kun har ett lag som kan brukes til nesten alle blekk og utskriftsteknikker. Den oppnår imidlertid en lavere bildekvalitet enn andre papirtyper fordi den har en mer matt overflate. Det som derimot er fordelaktig er at blekkpapiret tørker raskt.

Holdbarhet på fotopapir

Holdbarheten til fotografisk papir avhenger av typen papir, blekk som brukes, passende oppbevaring, rådende temperaturer, gasser og fuktighet. Den forkortes hvis for eksempel fotografiet utsettes for konstant UV-stråling, oppbevares uten beskyttelse i fuktige rom eller kommer i kontakt med skadelige gasser. Men hvis den er lagret og/eller innrammet riktig, kan den vare i opptil 200 år.

Papirtypen som holdbarhetsfaktor for fotoutskrifter

Hvis det brukes papir som har noen optiske lysere, kan fotoutskriften gulne raskere. I tillegg brytes lysere ned over tid, noe som reduserer reflektiviteten og gjør at fotoutskriften mister evnen til å reflektere UV-lys. Fotopapiret tar på seg det som ser ut til å være en gulaktig farge, men dette er faktisk bare dens naturlige farge uten tilsatt lysere. For å bremse nedbrytningsprosessen og den tilhørende misfargingen kan det brukes beskyttende spray eller fotografiet kan rammes inn i UV-skjermende glass. Det finnes nå blekemidler som brytes ned mindre raskt. Prosessen kan imidlertid ikke stoppes helt fordi ligninet er årsaken til misfargingen. Ligninfritt fotopapir er derfor spesielt godt egnet til arkivering, som fotopapir laget av alfacellulose eller bomullslinters. Holdbarheten øker også dersom papiret er syrefritt (pH-nøytralt), selv om bruk av nøytralt lim er nødvendig her. Siden selv pH-nøytralt fotopapir kan akkumulere syre over tid, kan papirene bufres med en til to prosent kalsiumkarbonat og dermed flyttes inn i det alkaliske området. Men hvis fotopapiret er grunnleggende syrefritt og også fritt for mulige syreproduserende stoffer, er anrikning med syre usannsynlig.

Blekk som en påvirkningsfaktor for holdbarheten til fotopapir

I tillegg til papirtypen er blekket som brukes også avgjørende for holdbarheten til fotoutskrifter. Pigmentblekk skiller seg fra fargeblekk ved at de er mindre følsomme fordi de har større fargepartikler. De små fargepartiklene til fargeblekk tåler ikke UV-stråler eller gasser i kortere tid enn pigmentblekk. På grunn av tekniske fremskritt har det imidlertid blitt oppnådd enorme forbedringer ved å kapsle inn pigmentpartikler av pigmentblekk med et harpiksskall. Dette skaper en barriere som hindrer at partiklene setter seg sammen. I tillegg oppstår negative elektrostatiske ladninger inne i harpikslaget, som øker frastøtende krefter mellom partiklene. Dette skaper frittflytende blekk med lav viskositet, som ikke lenger tetter til skrivehodekjertlene. Alternativt er det også pigmenter innesluttet i harpiks, som trekkes fra hverandre av en polymer som brukes og på denne måten hindres at de kleber sammen. Som et resultat blir fotoutskrifter mer falmingsbestandige, vanntette og smusssikre.

I utgangspunktet forbedres holdbarheten til fotoutskrifter hvis de i utgangspunktet får nok tid til å lufte ut. Først da bør de rammes inn bak folie eller glass. Opptil 24 timer anbefales her. Det er også viktig å holde dem så langt unna UV-stråling som mulig, skadelige gasser som ozon, høye temperaturer og høy luftfuktighet. Følgelig er det best å lagre fotografiet bak (UV-avvisende) glass, som ikke utsettes for direkte sollys. Fotopapir bør heller ikke oppbevares på loft, hvorav noen har høye temperaturer, eller i fuktige kjellere. Kjøkkenet, badet eller umiddelbar nærhet av radiatorer anbefales heller ikke. Hvis du vil oppbevare fotopapiret ditt i folie, bør det være av høyeste renhet og om mulig ikke inneholde syre. Plastdeksler anbefales på dette tidspunktet, i likhet med de som er laget av polyester, polypropylen eller polyetylen.

Få et bredt utvalg av motiver trykt på fotopapir med print24

Hos print24 har du muligheten til å få printet en rekke fotomotiver på et bredt utvalg av trykkmaterialer. Enten fotoklistremerker, fotobøker, fotostoler, fotodørskilt, smarttelefonvesker eller til og med fotokrus – det er knapt noen grenser for dine ønsker. Har du spørsmål om våre tjenester eller om fotopapir, ta gjerne kontakt med oss ​​når som helst, vi står til din disposisjon!