Papirtyper

På grunn av dagens tekniske fremskritt og de ulike kravene til papir, finnes det et bredt spekter av ulike papirtyper. Disse produseres og bearbeides på ulike måter og har også spesielle egenskaper avhengig av papirtype. Dette gjør dem egnet for ulike bruksområder. Du kan finne ut hvilke papirtyper som finnes og hvordan papir i bunn og grunn produseres i dette blogginnlegget.

Grunnleggende om papirtyper – de forskjellige papirtypene

En første grov klassifisering av papirtyper kan gjøres med ubestrøket og bestrøket papir. Fokuset er på overflatestrukturen og arten av papirene.

Bestrøkne papirer etterbehandles med en såkalt krittstrek, som gjør papirets overflate matt eller blank. Denne effekten gjør at overflaten virker lukket og derfor mer stabil og glatt. Dette betyr at en høyere detaljgjengivelse og kvalitet kan oppnås ved utskrift. Bestrøket papir brukes også til å skape sensasjonelle skrive- og bildeeffekter og når stabilitet er nødvendig. For glanset bestrøket papir gir påfølgende satengbehandling overflaten av papiret mer glans og glatthet. Satin finish er en prosess der papiret passerer gjennom flere par valser med forskjellig hardhet og materialer for å oppnå resultatet. Denne typen papir foretrekkes for mer strålende fargeresultater og skarpe kontraster ved utskrift. Med matt bestrøket papir eller bildetrykkpapir oppnås reproduksjonsfri bildegjengivelse med samtidig fargegjengivelse med høy kontrast. De oppnår også optimal lesbarhet. Matt bestrøkne papirtyper brukes hovedsakelig når de trykte produktene skal fremstå mer subtile, men samtidig elegante og grasiøse.

Derimot har ubestrøket papir ikke blitt behandlet syntetisk, noe som betyr at de har en naturlig matt og lukket overflatestruktur. De har også en behagelig følelse.

De ulike papirtypene, deres egenskaper og foretrukket bruk

I dag finnes det en rekke forskjellige typer papir. Dette skyldes dels teknisk fremgang, men også fordi ikke alle papirtyper egner seg til et bestemt bruk. Tynt og vannfølsomt brevpapir kan ikke brukes til utendørsreklame som er utsatt for vær og UV-stråling. Postkortpapir, for eksempel, må også gjennom en spesiell produksjonsprosess for å kunne vise vakre bilder på forsiden og samtidig forbli skrivbart på baksiden. Avhengig av hvilke trykksaker som skal brukes hvor og på hvilken måte, er ulike papirtyper egnet. Vi har satt sammen de mest brukte papirtypene for deg, selv om det finnes et vell av andre spesialpapirtyper.

1. Bildetrykkpapir

En klassiker blant papirtypene er bildetrykkpapir, som kan brukes til alle trykkprosesser innen digital- og offsettrykk. Bildetrykkpapir er tilgjengelig med en matt, sateng eller blank belagt overflate og refererer til alle belagte papirer fra 70 til 170 g/m². Fra 170 og opp til 300 g/m² snakker vi om bildetrykkpapp i stedet. Kunstpapir består av cellulose, hvorav noe inneholder små mengder tre, samt fyllstoffer og bindemidler. En ekstra lakk og et strøk med maling gir en meget jevn overflate, som forsegler fargen og sikrer økt stabilitet. Samtidig betyr dette også at bildetrykkpapir er vanskelig å merke eller stemple. Det rene hvite papiret, også kjent som kunstpapir, absorberer imidlertid dårlig trykksverte, slik at konturer og fargegrenser fremstår spesielt presise på denne typen papir. Dette gjør bildeutskriftspapir ideelt for å lage bildeutskrifter med en fotorealistisk dybdeeffekt.

Bildetrykkpapir brukes fortrinnsvis til følgende utskriftsmedier:

• bøker, notatbøker
• brosjyrer, flyers
• Kalendere, kataloger
• visittkort, papirposer
• Presentasjonsmapper, softcover omslag

2. Offsetpapir

Offsetpapir er satinisert, dimensjonert og har ofte ikke treinnhold. Den er overskrivbar og utskrivbar, så den kan brukes til kopimaskiner, laserskrivere og blekkskrivere. Offsetpapir er en uunnværlig del av spesielt kontorrekvisita. I tillegg til å brukes som kopipapir, brukes det også til notatblokker og aviser. Offsetpapir kan også enkelt skrives på med blekk, det frynser ikke og er svært rivebestandig. I tillegg føles den autentisk røff og har et elegant og stabilt preg. Den svært høye graden av hvithet gjør at det utskrevne bildet skinner. Offsetpapir er tilgjengelig i bestrøket og ubestrøket form, behandles som ark eller fra rull og har en basisvekt mellom 70 og 120 g/m².

Offsetpapir brukes hovedsakelig til:

• Konvolutter, skrivesaker
• flyers, innsidesider i brosjyrer
• brosjyrer

Offsetpapir finnes også som papp- og premiumversjon med 120 og opptil 300 g/m². Denne kan også brukes til flyers, men også til visittkort, postkort og presentasjonsmapper.

3. De økologiske papirtypene: naturlig papir, resirkulert papir, miljøvernpapir

Naturlig papir består utelukkende av naturlige fibre som tre, kokos, hamp, kronblader, korn eller gress. Det fungerer som en paraplybetegnelse som inkluderer alle multifunksjonelle, normale og universelle papirer som ikke har syntetiske fibre og ikke er kjemisk behandlet. Naturpapir er ubestrøket og overflaten er ikke raffinert. Den kan brukes til mange forskjellige bruksområder, er enkel å skrive på og oppnår tilfredsstillende visningskvaliteter. Bilder på denne typen papir virker myke og varme, med høy fargeintensitet. Det er også en behagelig følelse som ligner på bildetrykkpapir. Annonsemateriell med høy andel tekst kan også vises i høy kvalitet på naturlig papir.

Naturlig papir brukes fortrinnsvis til:

• Aviser, magasiner
• reklameark, brosjyrer, skjemaer
• tegnepapir
• Lommebøker
• Juridiske former

Spesielt moderne digitaltrykk drar nytte av bruken av naturlig papir fordi kraftige farger kan oppnås. Trykkingen utføres også på en luktfri måte uten løsemidler. Trefritt naturlig papir kan også brukes som vannmerkepapir og bankpapir.

Resirkulert papir består utelukkende av resirkulert og bleket avfallspapir, uten merkbar forskjell fra nyfiberpapir. Det er imidlertid også mulig å med vilje understreke forskjellen, i så fall kan den gråaktige versjonen av resirkulert papir brukes. Hvitt resirkulert papir oppnår enestående fargegjengivelse, høy utskriftskvalitet og jevn overflateutskrift. Den brukes til følgende trykksaker:

• Brosjyrer, brevpapir
• kataloger, blokker
• visittkort, registre
• Presentasjonsmapper

Miljøvernpapir er også laget av 100 % resirkulert papir. Sammenlignet med resirkulert papir er det mer miljøvennlig fordi returpapiret ikke blekes. Som et resultat har miljøvernpapir en gråtone.

4. Volumpapir und Ensocoat-papir

Nå som de "klassiske" papirtypene er beskrevet, blir ting mer spesielle. Volumpapir er trefritt og har en matt overflate som ligner på kunstpapir. Den har en tykkelse på 160 g/m² og er foretrukket for bokomslag da den får tilsvarende bilder til å virke levende. Ensocoat-papir er også fritt for tre og består av hvit kromosulfat-papp med en vekt på 276 g/m² og en folielaminering. Disse kombinasjonene gjør Ensocoat-papir ideelt for konvolutter med mykt omslag, siden de kan oppnå enestående utskriftsbildegjengivelse.

5. Fotopapir og postkortpapir

Sterke farger og skarpe detaljer oppnås på fotopapir. Dette sikrer at blekket tørker raskt etter utskrift slik at det ikke flekker. Fotopapir med en tykkelse på 240 g/m² brukes vanligvis til fotoutskrift.

Postkortpapir eller postkortkartong er også preget av sin enestående utskriftskvalitet og sylskarpe bilder. Den har en ensidig, belagt papp på 280 til 350 g/m² og er i utgangspunktet en blanding av offset- og bildetrykkpapir. Postkortpapir viser effektivt det trykte bildet på den glatte fronten, mens baksiden kan skrives på. I tillegg er denne typen papir svært slitesterk.

6. Fineste papp og krompapp

Med en ytevekt på 350 g/m² er finpapp en sterkere papirtype. Den er tilgjengelig i matt knallhvit for strålende fargeutskrifter og i matt krem ​​for spesielt elegante resultater. Den fineste pappen med linstruktur egner seg spesielt godt til gratulasjonskort.

Chromo-papp har en tykkelse på 320-450 g/m² og er svært robust. Den er tilgjengelig i blank hvit, matt grå eller sort. For eksempel kan kromopapp brukes som papp til konvolutter, og den brukes også til baksiden av spiralnotatbøker.

7. Linpapir og håndlaget papir

Linpapir er svært gjenkjennelig fordi det har en lin-lignende struktur og er unik i sin følelse. Linpapir er veldig lett, men du bør unngå å bruke store fargefelt ved utskrift. Den kan brukes til 260 g/m² visittkort så vel som eksepsjonelle 100 g/m² konvolutter.

Håndlaget papir gjør hvert trykk så elegant som mulig. Den føles også behagelig flatterende på hånden og kan brukes til visittkort på 250 g/m².

8. Holdbare og robuste papirtyper: Affiche-papir, plakatpapir, syntetisk papir

Affichen-papir kalles også blått bakpapir og er UV-bestandig og værbestandig. «Affiche» kommer fra fransk og betyr noe sånt som «plakat», «display» eller «posting notice». Den har en gramvekt på 115 g/m² og har en mattbelagt, trefri og hvit front på den ene siden og blå bakside (blåbak). Det er her begrepet blå ryggpapir kommer fra. Affichen-papir kan brukes optimalt til utendørsreklame: Den blå baksiden dekker gamle plakater optimalt, selv når den våte limprosessen brukes.

Plakatpapir i sin klassiske form er, som blåbakspapiret, malt matt foran, noe som gjør at limet ikke kan trenge gjennom det. Den har en gramvekt på 150 g/m² og er motstandsdyktig mot regn eller fuktighet samt UV-stråling. Plakatpapir foretrekkes når det utskrevne bildet må ha høy punkt- og linjeskarphet.

Syntetisk papir er preget av sin myke følelse og vann- og rivebestandighet. Den er også motstandsdyktig mot riper og tåler intensiv bruk. Derfor brukes den hovedsakelig til menyer i utendørs og innendørs catering, da den oppnår en rik fargeeffekt.

Papirproduksjon i dag

Papirproduksjonens historie begynte for mer enn 2000 år siden. Papir er en av menneskehetens viktigste oppfinnelser, fordi det tillot den muntlige tradisjonen å gå over i den skriftlige og verdifulle kulturelle verdier ble bevart. Mye av vår nåværende kunnskap er nedtegnet på papir, selv om digitaliseringen fortsetter å utvikle seg. Tre og vann er blant hovedkomponentene i papirproduksjon, men det finnes også en rekke andre prosesser i dag.

Kort ekskursjon: Historisk betraktning av papirproduksjon

Papir ble oppfunnet i det gamle Kina i 105 f.Kr. På den tiden beskrev kineseren Ts’ai Lun prosessen med å lage papir slik vi kjenner det i dag. Fibrene ble først banket, deretter kokt og blandet med vann. Silkeavfall, rester av fiskegarn, hamp, filler eller til og med bark og bast fra morbærtreet brukes. Neste trinn var å skumme av enkeltlag ved hjelp av en sil. De resulterende lagene med papir ble deretter tørket, presset og til slutt glattet.

I Europa, nærmere bestemt i Spania, ble papir først produsert på 1000-tallet ved bruk av vanndrevne papirfabrikker. Det ble brukt brennesleduk samt lin- og hampfibre, som ble hentet fra filler. Produsentene av avisen kjøpte disse fra ragpickere. Papiret ble tørket ved hjelp av skruepressetrykk fra papirpresser. Fra Spania spredte papirfremstillingen seg jevnt over hele Europa. På 1800-tallet ble de eksisterende prosessene optimalisert og nye, innovative maskiner for papirproduksjon ble utviklet. For første gang ble det brukt kjemiske tremasseprosesser for å skaffe fibre, og utviklingen av semi-/syntetiske fibre ble også tatt opp. På slutten av 1900-tallet ble klorfritt blekemiddel integrert i papirproduksjonen, noe som forbedret kvaliteten på papiret ytterligere.

Råvarer som brukes til papirproduksjon i dag

Papirproduksjon foregår i utgangspunktet i flere trinn, da råvarene skal tilberedes, bearbeides og deretter behandles spesifikt. Avhengig av hvilken type papir som produseres, må det også kuttes og pakkes. Det finnes nå forskjellige papirmaskiner som produserer de enkelte papirtypene.

Vann, tre eller trefibre og energi utgjør de tre hovedkomponentene i papirproduksjonen. Vannforekomster som innsjøer og elver, løvskog og barskog tjener som kilder til disse råvarene. Energien til produksjonsprosessen kan hentes ved å resirkulere produksjonsrester og avfall fra produksjonsprosessen ved å bruke dem som drivstoff. Avhengig av hvilken type papir som produseres, brukes ulike typer trefiber, det vil si korte fibre, lange fibre og resirkulerte fibre.

Tilberedning av råvarer

Materialbearbeidingen av de forskjellige trefibrene avhenger også av hvilken type papir som skal skaffes. I utgangspunktet er det første trinnet å bryte ned treet til trefibre, ved å bruke enten mekanisk tremasse for å produsere tremasse eller kjemisk tremasse for å produsere tremasse. Mekanisk massearbeid kalles også tremasse fordi de avbarkede trestykkene males til trefibre av en roterende slipestein. Alternativt kan såkalt flis defibreres av en raffinør, hvor termomekanisk tremasse produseres av to roterende skiver og tilførsel av trykk og varme. Masse oppnås gjennom kjemisk masseproduksjon ved bruk av sulfatprosessen. Veden kokes i en spesiell lut og bindemidlet lignin, som holder trefibrene sammen, fjernes.

Etter at materialforberedelsen er fullført, må treet eller massen blekes. Bleking innebærer også flere trinn for å fjerne urenheter og oppnå ønsket nivå av hvithet. Ozon, oksygen, klor, klorforbindelser eller hydrogenperoksid i ulike former brukes til bleking. Den mer miljøvennlige metoden for bleking skjer uten bruk av klorgass, i stedet produserer elementær klorfri eller klorfri masse.

Produksjon av papir ved hjelp av papirmaskiner

Papirproduksjonen foregår også i flere trinn. I innløpsboksen til papirmaskinen injiseres først en fibersuspensjon mellom to løpende sikter, og danner dermed papirbanene. Fibersuspensjonen består av 99 % vann og én prosent fibre samt andre fyllstoffer. Så kommer sildelen, hvor overflødig vann kan renne bort og danne en jevn papirfleece. I papirmaskinens pressedel er neste trinn å redusere vanninnholdet fra 80 til 50 % ved å føre det gjennom flere valser som presser det ut. Dette etterfølges av tørkeseksjonen, hvor ytterligere væske fjernes fra papiret ved å tilsette varm damp. Til slutt er den siste delen roll-up-delen. I denne rulles den ferdige papirbanen sammen til maskinruller (spoler) og transporteres til utstyret. Der kan papiret deretter behandles videre avhengig av fremtidig tiltenkt bruk, for eksempel ved overflateliming, glatting, maling eller superkalandrering.