Trykkfarge – en samlet oversikt

Farger spiller en viktig rolle i markedsføring, design og reklame. De kan utløse assosiasjoner og følelser som avslapping, og de kan oppleves som varmende eller avkjølende. Valget av farger til trykte eller digitale medier bør derfor være nøye gjennomtenkt for å fremkalle den ønskede reaksjonen hos kundene eller brukerne. Trykkfarger, som særlig brukes til design av trykte medier, kan nå oppnå høykvalitets trykkresultater. Avhengig av hvilke krav som stilles til dem, må man velge riktig trykkfarge. Nedenfor kan du lese mer om hva trykkfarger er, hvilke krav de bør oppfylle og hvordan ulike faktorer påvirker trykkresultatet.

Hva er egentlig trykkfarge?

Trykkfarger er blandinger som blant annet inneholder fargestoffer, og som overføres til trykkmedier som papir ved hjelp av trykkplater, der spesielle bindemidler sørger for å binde fargestoffene til mediet i en slitesterk og mekanisk elastisk film. Ideelt sett skal trykkfargene danne en intensiv fargefilm i et tynt lag. Sammen med trykkmediene er de blant de viktigste materialene i trykkprosessen.

Komponenter i trykkfarge

Rent fysisk består trykkfarger av et fast stoff, dvs. fargestoffet, som er finfordelt i et flytende stoff (bindemiddel). På fagspråket kalles dette også et "dispergert system". I utgangspunktet består de av fire komponenter:

• fargestoffer (organiske og uorganiske pigmenter)
• Bindemiddel (harpiks)
• Løsemidler (oljer)
• Hjelpestoffer (tilsetningsstoffer)

Fargestoffer er alle fargekomponenter som forekommer i form av organiske eller uorganiske pigmenter. Disse fine komponentene dispergeres i bindemiddelet, noe som betyr at det sørger for en ekstremt fin og jevn fordeling. Løsemiddelet tjener til å overføre ingrediensene til trykkformen eller underlaget. Ulike hjelpestoffer, som tilsetningsstoffer, optimaliserer trykkfargen, dvs. at de sørger for at offsetfargene tørker, og kontrollerer også produktrelaterte egenskaper som ripe- og gnidningsmotstand.

Krav til trykkfarger og deres egenskaper

Trykkfargens viskositet bør også avhenge av hvilke krav som stilles til det trykte produktet. I utgangspunktet kan man skille mellom pastøse trykkfarger med høy viskositet og tyntflytende trykkfarger med lav viskositet. Videre må det skilles mellom stråleherdende trykksystemer og trykksystemer for digitaltrykk (tørre og flytende tonere). Trykkproduktene bestemmer dermed valget av blekk, og dermed også blekkets egenskaper. De kan grovt sett deles inn i fire grupper:

• Emballasje
• Reklame
• Kataloger og magasiner
• Aviser og bøker

I emballasjetrykk, som er den første gruppen, forventes det at trykkfargene har optimal gnidningsmotstand, motstand mot fyllmaterialet og tilstrekkelig glans. Hvis de derimot brukes til reklame, kreves det også god gnidningsmotstand, optimal bildegjengivelse og høy glans. Trykkfarger i kataloger og magasiner må ha høy glans, behandles raskt og kunne tørke. Aviser og bøker krever derimot både rask tørking og god smussbestandighet. I tillegg til disse aspektene er visse egenskaper ved trykkfargene avgjørende for kundene, og disse kan deles inn i følgende grupper:

• Optiske egenskaper
• Mekaniske egenskaper
• Kjemiske og fysiske egenskaper
• Lysbestandighet

Trykkfarger har gode optiske egenskaper hvis de oppnår den ønskede fargetonen så nøyaktig som mulig. Egenskapene avhenger av trykkprosessen som brukes, mediet og den tilgjengelige lyskilden, for eksempel dagslys eller kunstig lys, som det trykte produktet betraktes under. Gode mekaniske egenskaper er spesielt viktig for de ulike trykkprosessene. For eksempel må trykkfarger som offset-, flekso- og dyptrykkfarger, som påføres ved valsing, kunne transporteres godt over trykkvalsene.

De kjemiske egenskapene til blant annet de flytende komponentene i trykkfargene er også av stor betydning. Disse skal sikre overgangen fra flytende til fast form, for eksempel når trykkfargen påføres trykkformen i flytende form, overføres til mediet og deretter går over i fast form. Kjemiske og fysiske egenskaper er derfor avgjørende for trykkfargens tørkeegenskaper. Rask tørking er for eksempel nødvendig ved trykking av bøker eller kataloger, men hvis trykkfargene skal trenge inn i underlaget (også kjent som "banking off"), kreves det andre, nøyaktig definerte kjemiske og fysiske egenskaper. Hvis det skal trykkes emballasje som brukes til oppbevaring av matvarer, hygieneprodukter eller til og med leker, stilles det krav til trykkfargens toksikologiske egenskaper. Det stilles også krav til trykkfargens fysiske og kjemiske bestandighet, for eksempel motstandsdyktighet mot gnidning og flekker og mot kjemiske reaksjoner, noe som også er svært viktig ved emballasjetrykk. Avhengig av bruksområdet skal trykkfargene være motstandsdyktige mot løsemidler, syrer, fett, baser, svette og mye mer. Tilsvarende spesifikasjoner er nøyaktig definert i standarder som DIN ISO 2836, DIN EN 71, DIN ISO 12040, EN 646 og EU-forskrifter.

I tillegg til disse faktorene er trykkfargenes lysekthet en av de mest relevante egenskapene som trykkerikunder er spesielt interessert i. UV-stråler endrer strukturen til bindemidler og pigmenter, slik at fargene blekner over tid. Dette gjelder både ved eksponering for dagslys og kunstig lys. Hvis trykte produkter som tapeter, menyer, plakater eller utstillingsvinduer kontinuerlig utsettes for sollys eller kunstig lys, bør dette tas i betraktning.

Faktorer som påvirker trykkfargene under trykkproduksjonen

Avhengig av hvilken trykkprosess som brukes og hvordan den brukes, kan dette påvirke trykkfargene og dermed trykkresultatet. I det følgende vil vi vise deg hvordan ulike produksjonsmetoder påvirker trykkfargene.

Trykkfargens tykkelse

Hvis en trykkfarge påføres mediet i flere lag, endres både intensiteten og fargetonen med økende antall lag. Trykkfarger blir som regel mørkere med økende antall lag, for eksempel vil fargen gul etter hvert få et oransje skjær. Det må derfor være klart før trykkjobben påbegynnes hvor tykt fargelaget skal være, slik at man kan velge riktig trykkfarge og oppnå det beste trykkresultatet.

Papirets betydning for trykkfargen

Det finnes hundrevis av ulike papirtyper og papirkvaliteter på markedet. De enkelte papirtypene har forskjellig overflatestruktur, iboende farge og krav til trykkfarge. Disse faktorene har stor innvirkning på fargetonen og dermed på trykkresultatet - spesielt med offsetfarger, som er transparente. Hvis du trykker med samme lagtykkelse på forskjellige papirer, vil du få svært forskjellige fargetoner.

Lakk - ja eller nei?

En annen faktor som påvirker trykkfargene, er lakkering. Hvis lysbrytningen endres på grunn av lakkeringen, endres fargetonen og trykkresultatet blir mer differensiert. Dette skyldes lysbrytningens fysikk, ikke kjemiske endringer i trykket. Et oransje trykk ser for eksempel mye rødere ut etter overtrykk enn før. Så hvis fargetonene i det trykte resultatet skal tilsvare originalens fargetoner nøyaktig, må man ta hensyn til bestrykningens påvirkning på trykkfargen og dermed gjøre et valg. På samme måte må trykkfargene ha den nødvendige fastheten, ellers kan det oppstå ytterligere misfarging på grunn av effekten av belegg eller limingredienser.

Faktorer som påvirker fargenyansene etter trykking

Det er ikke bare under trykkeprosessen at det kan oppstå endringer i fargetonen på grunn av trykkmediet, etterbehandlingen eller lagtykkelsen. Selv etter at prosessen er fullført, er det noen faktorer som påvirker trykkresultatet som bør tas i betraktning.

Endring av fargetoner gjennom tørking

Med klassiske arkoffsetfarger skjer tørkingen i to trinn. Først absorberes de tynne oljene i porene i papiroverflaten. Prosessen begynner med den første kontakten mellom blekk og underlag og tar bare noen få minutter. Dette resulterer i den første størkningen av blekkfilmen. I det andre trinnet tørker arkoffset gjennom oksidativ krysskobling av vegetabilske oljer. Det betyr at plantemolekylene krysskobles under påvirkning av atmosfærisk oksygen, og det dannes en krysskoblet polymer av de flytende oljene. Polymeren gir blekkfilmen både glans og hardhet. Denne prosessen kan ta noen timer eller noen få dager, og blekkfilmen får sin endelige struktur etter noen timer. Ettersom blekkfilmens tykkelse, pigmentfuktighet og sammensetning endres i det andre trinnet, kan det noen ganger føre til en endring i fargetonen. For eksempel vil ark som kommer rett fra trykkeriet, ha en annen fargetone enn dagen etter.

Påvirkning av trykkfargen på grunn av aldring

Når et trykkprodukt først er produsert, vil det sannsynligvis ikke beholde samme farge for alltid. Dette skyldes blant annet papiret, som påvirkes av aldringsprosesser og kan gulne, eller de optiske blekemidlene kan gå i oppløsning. Dette påvirker fargen, som får et gulaktig skjær og mister lysstyrke. Det er særlig lyse smykkefarger som påvirkes av dette, og de vil merke en endring i fargetonen. Fargen blekner eller misfarges også hvis produktet utsettes for sollys over lengre tid. Omfanget av misfargingen avhenger også av lysbestandigheten til pigmentet som er brukt.

Dominerende belysning

Fargenes utseende endrer seg selvfølgelig også med ulike lysforhold. Dagslys, kunstig lys, overskyede dager, neonlys eller lyspærer har alle en innvirkning, ettersom de har svært forskjellige strålingsspektre. Resultatet er at det menneskelige øyet oppfatter trykkfargen forskjellig avhengig av belysningen. Det kan også skje at to trykkprøver ser like ut under samme belysning, men at de ser forskjellige ut under en annen type belysning, noe som også kalles metamerisme. For å utelukke meningsforskjeller i fargevurderingen på grunn av ulik belysning, brukes alltid standardbelysningen D50, dvs. middels hvitt dagslys, til fargematching og trykkinspeksjon.

Firefargetrykk vs. spotfarger: forskjellene

Firefargetrykk forkortes også med bokstavene CMYK, der de tre første står for fargekomponentene cyan, magenta og gul. K står derimot for keycolour, altså den svarte komponenten. Firefargetrykk er en subtraktiv fargemodell, noe som betyr at jo mer blekk som påføres, desto mørkere blir trykkresultatet. Teoretisk sett skal cyan, magenta og gult trykt oppå hverandre resultere i svart, men i stedet blir det bare en mørk bruntone. Det er derfor den svarte komponenten er nødvendig for å skape større kontraster eller for å skrive ut dyp sort. Fargene påføres etter hverandre, og det lages en trykkplate for hver farge. Firefargetrykk brukes hovedsakelig til trykksaker og i offsettrykk. Sekundærfargene rødt, grønt og blått kan trykkes sammen, noe som betyr at et bredt fargespekter kan dekkes, men ikke like bredt som med RGB: Dette er et fargerom som brukes til digitale medier. Her representerer rødt, grønt og blått de fysiske primærfargene (lyse farger) og danner en additiv fargemodell. Jo flere farger som blandes, desto lysere blir fargetonen; alle tre sammen på høyeste verdi gir hvitt.

Selv om et omfattende fargespekter kan dekkes med CMYK, er det i tillegg nødvendig å bruke solide farger som spot- og spesialfarger for neon, metalliske farger, gull, sølv eller dekkende hvitt. Dette er ferdigblandede farger med en tydelig fargeeffekt. Med spotfarger kan man i stor grad unngå fargesvingninger, og man kan oppnå fargenyanser som ikke kan gjengis med firefargetrykk.