Bildesammensetning i fotografering

Mennesker kan fange et bilde i løpet av et hundredels sekund, slik at det forblir i hukommelsen selv om de ser raskt frem og tilbake. Dette kan du utnytte med en gjennomtenkt bildekomposisjon. Med bildekomposisjon menes måten de ulike bildeelementene er plassert på i et bilde. Til dette kan man bruke ulike teknikker som har vist seg å bidra til en mer attraktiv komposisjon. Selve komposisjonen og fokuset i bildet spiller en viktig rolle for hvilken effekt bildet har på betrakteren. Her gir vi deg noen verdifulle og praktiske tips om hvordan du kan skape effekten av bildet ditt på en målrettet måte.

Grunnleggende muligheter for bildekomposisjon

Før vi lager et bilde, bestemmer vi formatet på bildet ved å stille inn kameraet. Det riktige motivet gir bildet et uttrykk. Hvis disse to grunnelementene er gjennomtenkt før bildet tas, kan et meningsfylt og følelsesladet bilde raskt vokse frem fra et ubetydelig øyeblikksbilde.

Motivet er avgjørende

Det er bare med et motiv at bildet kan gis en viss mening. Men for å kunne oversette motivet til et bilde må du først visualisere motivet. Spør deg selv hva eller hvem du ser på og hva du vil fokusere på. Hvis du bestemmer deg for to motiver i ett og samme bilde, er det viktig at du bestemmer deg for hvilket motiv som skal spille hoved- eller birollen før du tar bildet. En ekstra ramme rundt bildet gir betrakteren et tydelig fokus. En ramme som allerede kan settes inn i bildet, er imidlertid spesielt effektiv her. La oss tenke oss et bakteppe der noen fotograferer havet fra en grotte, med steiner til venstre, høyre og øverst i bildet. Steinene rundt bildet gir en naturlig ramme og skaper spenning.

Valg av riktig format

Som regel virker landskapsformatet mer kjent og vanlig, men også roligere og mer balansert, ettersom det kommer nærmest det menneskelige synet på grunn av øynenes plassering. Derfor oppleves portrettformatet som mer dynamisk og ustabilt.

Hvis begge formatene kombineres med hverandre, kan det skapes ytterligere spenning. For eksempel tiltrekker en skyskraper, som er et typisk portrettformatmotiv fotografert i liggende format, betydelig mer oppmerksomhet. På samme måte blir et typisk motiv i liggende format, for eksempel en solnedgang over havet, mer spennende hvis det er fotografert i stående format. Når du velger riktig format, bør du i tillegg til fotografiets effekt også ta hensyn til den videre bruken av bildet. Stående format er derfor ideelt for et mobilcover.

Rastertinndelingen som et sentralt element i bildekomposisjonen

Når man ser på et bilde, skanner øyet fra element til element. Noen elementer, som lyspunkter, ansikter eller bokstaver, tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn andre. Linjer i bildet, også kjent som forsvinningslinjer, gir øyet en retning. En god bildekomposisjon kan hjelpe øyet til å gjenkjenne viktige detaljer i bildet og gi bildet mer sammenheng.

Diagonalen i bildekomposisjon

En diagonal er en linje som forbinder hjørnene i formatet i en vinkel. En såkalt synkende diagonal, som går fra øverst til venstre til nederst til høyre i bildet, oppleves som roligere og mindre spennende fordi den følger den naturlige leseflyten. Resultatet er at øyet raskt kan trekkes bort fra bildet. Tenk for eksempel på en vei som går fra øverst til venstre til nederst til høyre i bildet. Kanten av veien danner en husrekke. Hvis øyet følger veiens løp, ledes betrakteren raskt ut av bildet. Derimot har stigende diagonaler, som går fra nederst til venstre til øverst til høyre, en spesielt stimulerende effekt og trekker blikket mot detaljene. Betrakteren dveler lenger ved bildet fordi han bedre kan oppfatte detaljene i husrekken.

Horisonten i komposisjonen

Linjen som skiller himmelen fra jorden, representerer horisonten. Hvis denne linjen plasseres midt i bildet, får man en ganske spenningsfri komposisjon. For å skape mer atmosfære plasseres horisonten ofte lenger ned eller over midten av bildet. En horisont lenger nede i bildet understreker landskapets avstand og utstrekning, ettersom himmelen tar opp en stor del av bildet. Bildet virker lett og åpent. En horisont høyere oppe i bildet skaper en følelse av tyngde og nærhet på samme tid, ettersom mer av bakken fanges opp. Øyet vandrer fra bakken og opp til horisonten.

Horisonten kan også ligge over eller under bildets grenser. Hvis den horisontale linjen ligger litt over bildets nedre kant, virker bildet lukket. Hvis horisonten ligger litt under den nedre bildegrensen, er det bare himmelen som er synlig, og bildet får en litt svevende effekt.

Symmetri og repetisjoner

Symmetri finnes i stort antall i naturen. For eksempel har de fleste levende vesener, men også kjøretøy og bygninger, en symmetrisk struktur. Symmetri oppleves som spesielt harmonisk og estetisk, men kan også ha en fare for å skape kjedsomhet. Hvis du vil fotografere et symmetrisk objekt, bør du enten gjengi symmetrien nøyaktig eller avvike betydelig fra den for å opprettholde spenningen i bildet. Du kan enten rette kameraet inn etter det symmetriske objektets midtakse eller bevisst avvike fra en symmetrisk gjengivelse ved å endre perspektivet eller plasseringen.

En like harmonisk effekt skapes av objekter og elementer som går igjen i bildet, uavhengig av symmetri eller ensartethet. Et godt eksempel på dette er en strand full av strandstoler eller solsenger. Men også strukturer, lys og skygger som går igjen, skaper en harmonisk effekt på betrakteren.

Bruk av mønstre

Hjernen vår synes det er spesielt estetisk med en regelmessig rekkefølge av elementer som går igjen. Spesielt detaljerte objekter, som ved første øyekast kan virke urolige, kan utstråle ro når de arrangeres i et mønster. Slike mønstre finner vi ofte innen teknologi og arkitektur, men også i naturen, som for eksempel bikaker. Det blir spennende når mønsteret avbrytes av en uregelmessighet. Dette kan sette fokus i bildet. Hvis du vil fremheve regelmessigheten i et motiv, kan du bruke et passende perspektiv. Bildets kanter bør heller ikke avbrytes på en uinteressant måte.

Punkter for å skape spenning

Hvis bildeelementene er så små at de bare kan gjenkjennes som prikker, er det bare plasseringen, lysstyrken og fargen som spiller en rolle. Disse punktene kan oppleves som rolige eller i et spenningsforhold. Men de kan også etablere en relasjon til en flate eller danne en nærmest musikalsk sammenheng. I bunn og grunn er prikker et dynamisk designelement som til sammen også skaper former eller linjebuer og dermed fanger blikket til betrakteren.

Dynamisk eller statisk bildekomposisjon

En statisk komposisjon kan i seg selv få et bilde til å virke rolig. Hvis du for eksempel stiller deg foran et hus med hvit fasade og rødt tak og fotograferer det forfra, får du et rolig bilde. En veldig dynamisk komposisjon kan derimot få objekter til å se ut som om de er i bevegelse. Hvis du fotograferer et stillestående tog fra perrongen forfra, slik at toget kommer litt lenger ut i bildekanten, vil det bli satt i bevegelse av den utjevnende effekten. Dette er mulig ved å plassere objekter langs diagonale linjer.

Tredjedelsregelen

Ettersom motiver som er plassert i midten av bildet ofte virker lite spennende, kan man bruke tredjedelsregelen som et hjelpemiddel. Enkelt forklart deles bildet inn i ni like store rektangler, tre horisontalt og tre vertikalt. Målet er å plassere det viktigste elementet i motivet langs linjene eller i skjæringspunktet mellom to linjer. Bilder som allerede er tatt, kan beskjæres i etterkant ved hjelp av et bildebehandlingsprogram.

Trekantkonstellasjonen

Trekantprinsippet er en svært effektiv bildekomposisjonsteknikk som ofte brukes til gruppebilder. Hvis tre personer av samme størrelse plasseres rett ved siden av hverandre i et bilde, ser det kraftløst og intetsigende ut. Derimot er det mer interessant og vakkert å plassere hodene i en trekant. Bildet ser roligst ut når hodene danner en spiss trekant som peker oppover. Inntrykket blir mer ustabilt når spissen peker nedover. Hvis trekanten er plassert på skrå, blir det mer dynamikk i bildet. Trekanten kan også brukes som komposisjonsprinsipp for et hvilket som helst annet motiv.

Den gylne trekant i fotografiet

I likhet med tredjedelsregelen bruker den gylne trekanten rutenettlinjer. Men i stedet for rektangler deles bildet av en diagonal fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne. Videre trekkes det en linje fra nederste høyre hjørne av bildet, som møter diagonalen i rett vinkel. Det samme fortsetter på den andre siden av bildet. De resulterende trekantene bidrar til å plassere elementene på akkurat disse områdene for å skape spenning i bildet.

Kunsten med det gylne snitt

Det gylne snitt er spesielt harmonisk og tiltalende for det menneskelige øyet. Det gylne snitt er et delingsforhold som har blitt brukt av malere, skulptører og arkitekter siden antikken. Men proporsjonene i det gylne snitt finnes også i naturen, for eksempel i bregner og skjell.

Forholdstallet for det gylne snitt, det såkalte gylne tall, er 1,61. Dette refererer til en horisontal linje som er delt i to deler av ulik størrelse. Den minste delen av linjen forholder seg til den største delen på samme måte som den største delen forholder seg til hele linjen.

Til syvende og sist er motivet plassert i samme posisjon som både det gylne snitt og tredjedelsinndelingen. Det sies at det gylne snitt bidrar til større harmoni, mens tredjedelsregelen sikrer bedre spenning i bildet.

Design fotoprodukter selv på print24

En gjennomtenkt bildekomposisjon kan bidra til at bildet ditt blir mer spennende og levende. Spesielt i markedsføring spiller effekten av bilder en viktig rolle for å nå ut til kundene. Hos print24 gjør vi det mulig for deg å trykke dine egne fotoprodukter på klistremerker, bøker, caps og mye mer og tilpasse dem etter dine behov. Hvis du har spørsmål om produktene våre eller ønsker personlig rådgivning, kan du ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller ringe oss. Vi hjelper deg gjerne når som helst!